Det er helt tydelig slutt på slaraffen livet vårt, Odin ! :-)

Minstemann nærmer seg 11 måneder, og har fra å være en veldig stilleliggende, fornøyd, soveglad baby blitt en krypende, stående, klatrende, ødeleggende snart 1 åring! Vi snakket lenge om lille, store Odin som alltid sover godt og som alltid har vært veldig fornøyd med å bare ligge der. Noen ganger har vi kansje tenkt at han er noe treg den Odin, iallefall i forhold til de to eldste, for de var ganske nysgjerrige og bevegelige tidlig :-) Men det har hatt sine fordeler at tredjemann er såpass rolig!

Men nå virker det som om det er nye tider. På kort tid har han begynt å åle seg, krype, reise seg, rive ned fra bord, velte stoler og kaste leker rundt hele stua. Og i dag har jeg virkelig blitt påminnet hvordan det er å ha en snart1 åring i hus! Odin var på rommet vårt (grei avledning) mens jeg støvsugte på badet, han ler, babler og innimellom symter han litt. Jeg ser til han og han koser seg der med å rive ned noen klær. Litt etter symter han litt mer, og jeg tenker at han sikkert har satt seg fast i noe, (for likt som oss andre 4 har han ikke fått utlevert den største tolmodigheten når noe går galt..) men jeg går å sjekker. Finner han ikke i kleshaugen, ikke ved senga, jeg roper på han, og han svarer på sin egen måte. Jeg går ut og finner han i åttende trappetrind med et stort glis rundt munnen! Nå MÅ den trappegrinda opp, som vi har nevnt i flere uker! For nå når han først har oppdaget trappa regner jeg med det blir flere klatreforsøk! Mamman er takknemlig for at minsten er såpass stødig at han kom seg opp uten å falle, og at det utrolig nok ikke skjedde et uhell <3

Så, for at jeg skulle få støvsuge ferdig, skulle jeg sette han i tripp trapp stolen, som han ike kommer ut av selv.. Det ender med at han river ned en vase med noen blomster i, og jeg ender opp med å vaske vann og plukke glassbiter..

 Det er tredje gang jeg har en snart 1 åring i hus, men jeg kan aldri huske at de andre to var like travle. (Eller hadde jeg kansje litt bedre tid de gangene?) Men denne karen gir seg ikke med det første, å rive ned duken en gang holder tydeligvis ikke for denne karen! :-)

Vi roer oss ned med lunsj til Odin før han skal sove ettermiddagsluren sin, en lur han helst ikke vil ha lengre, men mamman tviholder på den for å kunne lage middag i fred og ro ;-) 

 Alltid blid når han sitter ved matfatet.. :-)

Begynner å like tuttekoppen nå(etter mye protester), 

etter at mamma lurte meg med å gi meg eplejuice i den :-)