Januar er straks slutt, og her kommer en oppdatering fra Himmeltoppen!

Ruben kapper lister, bærer lister, spikrer lister og maler litt lister. Så nå har snart alle tak fått listene på. Foringene til vinduer (og dører?) kom i går, så det er neste prosjekt. Trappa kommer om 6 uker, og da må gulvene være på plass. Kjøkkenet er oppe. Mangler vasken og håndtakene. De fine håndtakene mine, som Ruben (og de fleste andre etter det han sier) syns er stygge. Litt diamanter må en kvinne få ha på kjøkkenet sitt!! :-) Rørleggerne og elektrikerne er innom litt her og der og fikser litt av hvert, så vi håper snart å få både varme, vann og lys i hus. Første sesong med brøyting er godt i gang, og vi er storfornøyd med vårt brøytemannskap! Strøvogna står klar til firhjuleren hvis vi skal måtte få bruk for den.

 

Stue

Tv - stue

 

 

Vi er klare for februar og en ny måned med husbygging! Håper å få skvise inn litt ski og akebrett også :-) Kakao blir det uansett!!

 

 

<3 <3 <3

Ylva <3 mamma

 

28. januar 2014. I dag er det 10 år siden Ruben og jeg satt nede i kjellerstua i dette huset (som da var Owen sitt soverom, som vi sniklånte, siden han sjeldent var hjemme på kvelden og vi ikke ville sitte oppe med resten) og vi "ble sammen". Husker det som i går - gleden, nysgjerrigheten - skremselen :-) Vi hadde kjent hverandre et par uker og hadde vært sammen titt og ofte. Siden den dagen har vi ledd mye, grått litt, kranglet litt, tullet mye og gjort det slutt - og blitt sammen igjen! Vi har blitt tante og onkel 9 ganger, foreldre 2 ganger, gift 1 en gang, kjøpt hus 1 gang, kjøpt bil 5 ganger og bygd hus (snart) 1 gang.

Vi har vært i x antall bursdager, mange bryllup, noen begravelser og noen barnedåper. Hver gang vi skal i selskap gjør jeg meg klar først - Ruben etter. Jeg klager på klærne mine og hårsveisen til Ruben. Han blir sur når jeg "river" han i håret, som han sier og jeg blir sur fordi jeg ikke får hjelpe han til å se best mulig ut (etter min smak så klart)!

På disse 10 årene har Ruben lurt meg alt for mange ganger - og jeg blitt sur alt for mange ganger fordi jeg aldri lærer!

Vi har (etter noen diskusjoner om klesvask og snømåking) funnet en fin måte å fungere på i hverdagen. Jeg vasker klær, vasker gulv og luker blomsterbedet(en av grunnene til at alle svigermors bed ble slettet med jorden..) og Ruben klypper plen, måker snø og fikser det som trengs som har med bil eller andre kjøretøy og gjøre. Han tar seg av bilkjøring det meste av tiden, særlig når det er vinter, og jeg tar meg av kjøringen når vi har vært på fest (muligens fordi jeg alltid er kjørbar først) :-)

Vi har vært på x antall fester på 10 år, men betraktelig mindre de siste 4 årene.. De startet ganske turbulente, med uvitenhet og dumhet, men inneholder nå latter, glede, barnefri og dansing! :-)

Vi deler heldigvis seng hver natt enda, utenom noen tilfeller der jeg har vært gravid eller har hatt jobbehelg og Ruben er på fest. Vi diskuterer enda temperaturen på rommet (ja, enda etter 10 år!) Ruben vil helst ha minusgrader, mens jeg gjerne vil ha det like varmt som kroppstemperaturen min :-) Vi sover ofte med ryggen til hverandre, ikke fordi vi ikke liker hverandre, men jeg liker verken pust eller lyd mot ansiktet når jeg skal sove, og aller helst skal dyna ligge rundt meg som en "sommerfugl puppe". Bare hvis jeg er kald nok, får Ruben ønske oppfylt med å dele dyne ;-)

Høydepunktene disse 10 årene er uten tvil Ylva og Birk <3 Vi har delt to graviditeter - på godt og vondt, to fødsler - på det meste vondt og to nydelige barn som gir oss både latter, tårer, frustrasjon, redsel og mye kjærlighet og glede!

Nå er vi inne i en travel - og lite glamorøs hverdag, der jeg er alenemor store deler av tiden, og Ruben er snekker, rørlegger, elektriker, maler og mye mer på Himmeltoppen. Det er da det er godt å vite at vi begge er enige i at et forhold ikke alltid føles som ny - forelskelse og at prøvelser dukker opp hele tiden, men at det er familie og kjærligheten som er aller viktigst og verdt å kjempe for! Så nyter vi de dagene vi er sammen alle 4 ekstra mye, og de dagene vi får litt finere klær på og litt glamour settes stor pris på !

Jeg ser tilbake på 10 år - og tenker at jeg er heldig!! heldig som har Ruben, Ylva og Birk og håper vi skal få mange år sammen!! Regner med det blir både kjefting, klaging, tårer, smil og latter - og jeg vil ha alle tingene! Jeg vil ha en levende og ekte familie!

 

Nå er det snart Grey`s anatomy, og regner med Ruben blir på Himmeltoppen til han skal legge seg. For etter 10 år kjenner han meg nok til å holde seg vekke, eller i alle fall holde seg stille når det går på Tv !! :-)

 

Før jul leste jeg en ting om en blodgiver. Han ga blod hver julaften, for at, særlig, kreftpasienter skulle få feire jul hjemme. Samme dagen meldte jeg meg som blodgiver. Og ikke mange dagene etter jul fikk jeg telefon fra blodbanken i Flekkefjord. Der måtte jeg svare på utallige spørsmål om både vekt, utenlandsreiser og om jeg har kjøpt sex. Dama i blodbanken beklaget flere ganger for de intime spørsmålene. Men hva er vel noen intime spørsmål hvis jeg kan være med å hjelpe noen som kan ha nytte av mitt blod !! (hadde kansje reagert mer hvis jeg måttet krysse "ja" på det sex spørsmålet..) Nå var det jo sånn at jeg, som de fleste andre, har en historie på sykehus, så jeg må bli godkjent av blod-legen før jeg får gitt blod. Legen hadde det veldig travelt, så det ville ta minst 3 måneder. Så bra tenkte jeg, at legen har det så travelt, da har dere vel nok givere da? Men det var nok kansje ikke helt riktig. Legen hadde mye å gjør fordi givere, både nye og gamle må sjekkes og godkjennes hver gang de svarer noe som regnes som "usikkert", og det er nok litt jobb. Givere trengte de mange av. Jeg gikk ut fra blodbanken, litt stolt av at jeg kansje skal kunne gi blod, og enda litt stoltere siden blodtypen min, visstnok, var en de hadde få givere til, så da var jeg ekstra ønsket. Skal ikke mer til å øke selvtilliten litt :-)

Så dagens oppfordring er at alle som synes de kan, meld dere som blodgivere! Det var veldig enkelt, og greie folk som jobbet der. Ikke alle kan gi, men er man usikker bør man sjekke med blodbanken. Jeg gjør det for å hjelpe andre, men også med tanke på at kansje er det Birk eller Ylva som trenger blod en gang, og da håper jeg inderlig at det finnes givere (kansje meg) som matcher de!

Blodbanken var veldig opptatt av at man kun skal gi blod hvis man har overskudd til det. Så for personer som besvimer av nålestikk, er det kansje greit å gjøre veldedighet på andre måter ;-)

 

Gå inn å sjekk her: www.GiBlod.no

Leser en artikkel på mamma.no i kveld, som noen har lagt ut på facebook. Hovedinnholdet var at skrikekurer og skjema på søvn og mat rutiner for babyer er "ut" og at samsoving og kos er "in". Ja, det høres litt hardt ut å skulle starte en skrikekur på en liten baby, og bare la den gråte seg i søvn hver kveld. Har heldigvis aldri prøvd!! Tror ikke mange foreldre holder ut det. Jeg tror at hvis man vet at barnet ikke har vondt eller er sulten, kan man godt bruke hysjmetoden eller skrikekur(for de som holder ut) i moderat grad. Men når jeg leser at denne bloggeren mener at babyer bør få kos når de ønsker og samsoving når de ønsker det og soving med pupp i munnen når de ønsker det, da tenker jeg at det går nok fint med barn nummer en, men hva med barn nummer to eller tre? Hvis babyen ønsker samsoving klokka seks, og de eldre barna da trenger en dusj eller kveldsmat? Eller hvis mamma og pappan vil ha seg en tur ut en kveld, da tror jeg at de aktuelle barnevaktene blir enda færre hvis de skal samsove med barnet de passer. Det nevnes også at hvis barnet trenger å trilles for å sove på dagen - så kan man gjerne det. Så klart kan man det! Men ofte ønsker mamma eller pappa å bruke den sovetiden på oppvask, klesvask eller rett og slett en dusj i fred og ro(siden de fleste dusjene blir tatt med en eller flere små i rommet). Men så klart - hvis noen ønsker å samsove, ønsker å trille i søvn, ønsker å la babyen sovne til brystet, ja, så gjør det! Men for de foreldrene som har flere barn å gi tiden til, eller som ønsker litt privatliv i sin egen seng, ikke ønsker å ha puppene til lufting mer enn de er gjemt, eller ønsker å ligge på sofaen når babyen sover på dagen - ja, gjør det! Og for å få det til trengs nok litt mer rutiner enn at "kos og samsoving er in". Selvfølgelig skal babyer og barn ha mye kos, så mye de kan, men jeg har valgt med mine to barn å gi den kosen på dagtid når man er våkne! Når det er sovetid er det soving på eget rom, i egen seng og uten pupp eller flaske. Og jeg mener at barn som får gode rutiner på mat og søvn, kan legge seg og føle seg trøtte og trygge. Barn trenger nærhet, men de trenger også ro. Og hva gir mer ro enn et mørkt, stille rom, som bare er babyen sitt? Og med gode rutiner, kan jeg med en god følelse kose og trøste ekstra når barna er syke eller redde, og så gå tilbake til rutinene igjen når det er over.

Jeg tror ikke skrikekurer gjør så mye godt for noen, men jeg tror heller ikke at samsoving eller soving med pupp gjør godt for noen. Mine barn må i alle fall nøye seg med andre trøstemetoder enn å få sutte på puppen natta lang eller ligge i vår (allerede for trang) seng.

Det viktigste er nok å la foreldrehjerte styre, men også la foreldrehjernen slippe til.

Hver enkelt må gjøre det som passer for sin situasjon. Jeg ønsker alenetid, en lørdagskveld uten barn, egen seng og puppene for meg selv, mens andre deler gjerne både seng og kroppsdeler, opptil flere måneder !

Heia (alle slags) mamma og pappaer!!

Veldig rart å tenke på, at her står det nå et hus - som skal bli vårt hjem :-) Bare x antall meter med lister mangler, noe å vaske seg i på badet, noe å komme seg opp i 2. etasje med, uten å måtte bruke stige og x antall flyttekasser :-) Vi vet det er mye igjen, men det er godt å se tilbake på bilder og vite at vi aldri skal gjøre tingene om igjen.. Det går stadig fremover :-)

Kjøkkenet begynner å ta form !!

To helger, en snekker og en huseier er det som skal til for å få opp kjøkkenet! Litt krøll må man regne med, så skapene har vært oppe - nede - og oppe igjen :-) Og så må vi få ordne noe nytt med vasken, siden min (liksom) lure ide om å kjøpe den fine, billige vasken på IKEA ikke funket helt. Passet verken her eller der, selv om jeg (trodde jeg) målte og sjekket nok. Så ukas prosjekt nå blir å enten finne ny vask eller både ny vask og nye skap/skuffer :-/ Å ja, ny benkeplate også.. Jeg ville jo så gjerne ha stor hvit porselensvask, selv om alle råd og realistiske tanker var å ta en vanlig vask. Forfengeligheten lenge leve :-)

Kjøkkenet er fra Strai, og heter shaker sjø.

 

 

Litt vanskelig å se på dette ene bilde(Ruben er fotograf, kremt kremt),

men alle overskapene er på plass!

 

 

Kottet, der kott - nissen bor. Ingen fare for at Ylva sniker seg ned på kjøkkenet på natta,

 hun er livredd denne nissen.. :-)

 

Det skrives mye om mobbing i media. Det snakkes mye om det, og kurses i det i både barnehage og skole. Kurses i å stoppe mobbing. Dette er tydeligvis et stort samfunnsproblem, og kansje enda større nå som "alle" er på nett, facebook og lignende sider. Det er jo mye lettere å si fæle ting om og til andre på nettet, istedenfor å stå ansikt til ansikt. For barna er det det sies det. Det jeg tenker er at det er kansje enklere å stanse mobbing blant barn og unge enn vi tror. Det er jo vi voksne som lærer barna våre å mobbe. De lærer ikke ord som idiot, stygg eller feit på fødeavdelingen akkurat. Det kommer jo fra oss voksne. Og hvor mange barn er det ikke som overhører foreldrene sine der de snakker ufint om andre, (sine egne søsken og foreldre til og med)? Og hvor lærer de å fryse ut noen, jo selvfølgelig fra tanta som absolutt ikke vil ha med hun dama i nabohuset i foreningen, for halve foreningen handler jo om å snakke stygt om akkurat henne. Og hvor lærer de å viske bak ryggen til andre, altså baksnakking? Jo, det lærer de av de to fotballtrenerne som står på sidelinjen og snakker om hun rare mora som aldri kommer til å få seg en mann, som så klart står 2 meter bortenfor og "ikke" hører noen ting. Og hvor lærer de å skrive stygge ting på internett? Jo av å lese andre gjøre det, voksne folk. De voksne er like ille på dette som barn tror jeg, bare det at vi kaller det komiker - karriere, blogg eller ærlighet. Men det er jo mobbing vi driver med.. Ofte ser jeg voksne folk (inkludert meg selv) legge ut kommentarer, innlegg og bilder der de sier mindre fine  ting om andre. Lurer på om det hadde blitt sagt på samme måte ansikt til ansikt??

Selvfølgelig skal ikke alle mennesker være like gode venner, gå i samme forening, være på samme fest osv. MEN vi kan begynne å ikke legge merke til, og kommentere, alt det negative vi kan finne om andre. Hvis man ikke har noe oppløftende å si, kan man vel heller tie stille! Og det nytter ikke å si til barna våre at de ikke skal mobbe, men være snille mot alle, når de ser og hører at vi ikke lever opp til den regelen selv.. Så til oss voksne som må hakke på andre, mene noe om alt det vi ikke liker; Vi må få mene det vi vil og si det vi vil, men vi må kunne ta konsekvensene når vi en dag sitter med kontaktlæreren på ekstra foreldremøte om mobbing i klassen..

X antall tusen bilder skal lagres enda en gang. Sånn er det når man stadig lærer om nye(og bedre) måter å lagre bilder på. Her lages det albumer, og bildene er på dataen, men de legges også i bankboks, der jeg håper og tror de er ganske trygge ! Heldigvis er de godt sortert, så det er lett og holde orden på! Og gøy er det jo, og se tilbake mange år.. Hvilke fester vi var på, hvilke personer vi var med, alle barna som kom til verden osv :-)

 

Her kommer noen av blink skuddene fra da til nå:

Verdens beste mann, for meg <3

14. mai 2010 ble vi foreldre til Ylva <3

 

4. oktober 2012 ble vi familie på 4 <3

 

 

 

 

 

 

 

Jippi, endelig litt farge og mønster på veggene !! :-)

Ruben og en tidligere kollega startet i går med å tapetsere i huset. Soverommet vårt ble ferdig i går, gang og stue i dag ! Soverommene på loftet (med de "enkle" høye veggene) står for tur neste gang :-) Veldig gøy å få litt farge og mønster på plass, plutselig ser det ut som at det kan bli et hjem på Himmeltoppen :-)

 

Gang

Denne tapeten er både i gang og stue.

Vårt soverom

 

Da avslutter vi juleferien, 2013, feite sauser, sjokolade i skålene og cola i glasset, med en deilig middag hos svigermor :-) Litt lite søvn på både store og små noen dager, så vi kjørte ikke mange meterne hjem før de sov ! Takk og lov for jobb, barnehage, vekkerklokke og kjøttkaker til middag! Vi er klare for hverdagen :-) Vi starter begge to 2014 med nye utfordringer på jobb, og vi gleder oss! :-)