Før jul leste jeg en ting om en blodgiver. Han ga blod hver julaften, for at, særlig, kreftpasienter skulle få feire jul hjemme. Samme dagen meldte jeg meg som blodgiver. Og ikke mange dagene etter jul fikk jeg telefon fra blodbanken i Flekkefjord. Der måtte jeg svare på utallige spørsmål om både vekt, utenlandsreiser og om jeg har kjøpt sex. Dama i blodbanken beklaget flere ganger for de intime spørsmålene. Men hva er vel noen intime spørsmål hvis jeg kan være med å hjelpe noen som kan ha nytte av mitt blod !! (hadde kansje reagert mer hvis jeg måttet krysse "ja" på det sex spørsmålet..) Nå var det jo sånn at jeg, som de fleste andre, har en historie på sykehus, så jeg må bli godkjent av blod-legen før jeg får gitt blod. Legen hadde det veldig travelt, så det ville ta minst 3 måneder. Så bra tenkte jeg, at legen har det så travelt, da har dere vel nok givere da? Men det var nok kansje ikke helt riktig. Legen hadde mye å gjør fordi givere, både nye og gamle må sjekkes og godkjennes hver gang de svarer noe som regnes som "usikkert", og det er nok litt jobb. Givere trengte de mange av. Jeg gikk ut fra blodbanken, litt stolt av at jeg kansje skal kunne gi blod, og enda litt stoltere siden blodtypen min, visstnok, var en de hadde få givere til, så da var jeg ekstra ønsket. Skal ikke mer til å øke selvtilliten litt :-)

Så dagens oppfordring er at alle som synes de kan, meld dere som blodgivere! Det var veldig enkelt, og greie folk som jobbet der. Ikke alle kan gi, men er man usikker bør man sjekke med blodbanken. Jeg gjør det for å hjelpe andre, men også med tanke på at kansje er det Birk eller Ylva som trenger blod en gang, og da håper jeg inderlig at det finnes givere (kansje meg) som matcher de!

Blodbanken var veldig opptatt av at man kun skal gi blod hvis man har overskudd til det. Så for personer som besvimer av nålestikk, er det kansje greit å gjøre veldedighet på andre måter ;-)

 

Gå inn å sjekk her: www.GiBlod.no