Leser en artikkel på mamma.no i kveld, som noen har lagt ut på facebook. Hovedinnholdet var at skrikekurer og skjema på søvn og mat rutiner for babyer er "ut" og at samsoving og kos er "in". Ja, det høres litt hardt ut å skulle starte en skrikekur på en liten baby, og bare la den gråte seg i søvn hver kveld. Har heldigvis aldri prøvd!! Tror ikke mange foreldre holder ut det. Jeg tror at hvis man vet at barnet ikke har vondt eller er sulten, kan man godt bruke hysjmetoden eller skrikekur(for de som holder ut) i moderat grad. Men når jeg leser at denne bloggeren mener at babyer bør få kos når de ønsker og samsoving når de ønsker det og soving med pupp i munnen når de ønsker det, da tenker jeg at det går nok fint med barn nummer en, men hva med barn nummer to eller tre? Hvis babyen ønsker samsoving klokka seks, og de eldre barna da trenger en dusj eller kveldsmat? Eller hvis mamma og pappan vil ha seg en tur ut en kveld, da tror jeg at de aktuelle barnevaktene blir enda færre hvis de skal samsove med barnet de passer. Det nevnes også at hvis barnet trenger å trilles for å sove på dagen - så kan man gjerne det. Så klart kan man det! Men ofte ønsker mamma eller pappa å bruke den sovetiden på oppvask, klesvask eller rett og slett en dusj i fred og ro(siden de fleste dusjene blir tatt med en eller flere små i rommet). Men så klart - hvis noen ønsker å samsove, ønsker å trille i søvn, ønsker å la babyen sovne til brystet, ja, så gjør det! Men for de foreldrene som har flere barn å gi tiden til, eller som ønsker litt privatliv i sin egen seng, ikke ønsker å ha puppene til lufting mer enn de er gjemt, eller ønsker å ligge på sofaen når babyen sover på dagen - ja, gjør det! Og for å få det til trengs nok litt mer rutiner enn at "kos og samsoving er in". Selvfølgelig skal babyer og barn ha mye kos, så mye de kan, men jeg har valgt med mine to barn å gi den kosen på dagtid når man er våkne! Når det er sovetid er det soving på eget rom, i egen seng og uten pupp eller flaske. Og jeg mener at barn som får gode rutiner på mat og søvn, kan legge seg og føle seg trøtte og trygge. Barn trenger nærhet, men de trenger også ro. Og hva gir mer ro enn et mørkt, stille rom, som bare er babyen sitt? Og med gode rutiner, kan jeg med en god følelse kose og trøste ekstra når barna er syke eller redde, og så gå tilbake til rutinene igjen når det er over.

Jeg tror ikke skrikekurer gjør så mye godt for noen, men jeg tror heller ikke at samsoving eller soving med pupp gjør godt for noen. Mine barn må i alle fall nøye seg med andre trøstemetoder enn å få sutte på puppen natta lang eller ligge i vår (allerede for trang) seng.

Det viktigste er nok å la foreldrehjerte styre, men også la foreldrehjernen slippe til.

Hver enkelt må gjøre det som passer for sin situasjon. Jeg ønsker alenetid, en lørdagskveld uten barn, egen seng og puppene for meg selv, mens andre deler gjerne både seng og kroppsdeler, opptil flere måneder !

Heia (alle slags) mamma og pappaer!!