Adventstid, ventetid, kalendertid..

Jeg trodde egentlig at det vanskelige med julekalenderen var å lage den. Når 1. desember endelig kommer, kalenderen er ferdig, ja da er det bare kosen igen! Der tok jeg feil gitt. Jeg har i år laget kalender med gaver noen dager og aktiviteter noen dager. Gavene er, som alle år, både cd, film, sokker, tannbørst, frokostblanding, kakeformer osv..Tidligere år har begge fått stort sett likt hver dag, men i år var det litt vanskelig, for alder og kjønnsforskjellen gjør det litt værre jo større de blir. Så i dag fikk Ylva en hårbørst som skulle være god mot floker, og Birk fikk ballonger (til et spill, der vi var tomme for ballonger). Begge smilte, begge var fornøyde. 

Mora hadde litt delte følelser om disse tingene, for egentlig får barna så mye ting hele tiden, at jeg er redd de ikke lærer å sette pris på det. Jeg forteller de om at ikke alle har det like godt som oss og slike ting, men hva lærer de av det egentlig? De får aldri (og heldigvis! Håper jeg!) kjenne det på kroppen sin. Jeg kan bare håpe at de tar med seg takknemligheten for at de har en trygg og god oppvekst, og at de har det de trenger. Og selv om vi stadig blir påminnet om at mange andre ikke har det like bra, både krig, fattigdom, sykdom, må vi på en måte fortsette å leve det livet vi har, og bare minne oss selv på hver dag at vi må være takknemlige for det! 

Så er det slutt på smilene. Birk har fått en pakke med 8 ballonger, Ylva vil gjerne ha noen. han vil ikke dele. Jeg spør om ikke Ylva kan få 1? Men nei! Ylva prøver å dele den nye hårbørsten sin, men den skjønner jo Birk at han ikke trenger (etter hårklippen i går).. Skuffelse og egenhet blir til stygge ord og hender som fyker i lufta. Jeg blir irritert på begge to, og mener selvfølgelig at de burde være SÅ takknemlige for gavene sine og iallefall ikke krangle om de! Jeg prøver å megle en stund, men det ender med at både ballonger og hårbørst havner på øverste hylle, og der skal de ligge til i morgen! Og resten av kalenderen skal noen andre barn få, som IKKE krangler om pakkene! Så det så! Etter noen minutter endrer jeg det til at de skal få det igjen når de har blitt enige om å ikke krangler mer. Og det er de jo raskt enige i (i dette øyeblikket), men jeg mener ennå det er for tidlig å gi etter, så de får iallefall ligge der til etter barnehagen. De godtar dette overraskende bra, så vi tenker ikke mer på det denne morgenen..Men jeg skal jo ikke i barnehagen, så jeg må jo bli påminnet min egen dumhet hver gang jeg gå fori disse tingene på toppen av hylla.. Hva tror jeg egentlig? At to barn på 3 og 5 år skal klare å tenke på de fattige barna i samme øyeblikket som de krangler om en ballong? Hvis noen har slike 3 og 5 åringer i juletiden, vil jeg gjerne høre om de :-) Nei, jeg tror med de neste 23 gavene skal de få lov å krangle så mye de vil og de skal få lov å være så takknemlige de selv vil.. For det er jo jeg som har laget den og kjøpt alle disse tingene (vi sikkert kunne klart oss uten), det er jo jeg som støtter kjøpepresset før jul og det er jo jeg som gjør barna mine til sånne små "VIL HA monster". Så får vi putte inn lærdommen om alle de som ikke har det like bra som oss i andre sammenhenger. Jeg har, sammen med barna, gitt gaver til "Hjelp oss å hjelpe" i Vest Agder og støttet noen med julemiddag i kirkens bymisjon. Og ja, de synes det var en fin ting, men sånn egentlig er jo ikke det rart, for det går jo ikke utover deres gavebudsjett uansett.. 

Men det gikk utover mitt, og det med glede! Så får jeg bare håpe at barna mine en dag ønsker å gjøre det samme <3

Nå skal jeg ta ned tingene fra hylla, skjemst noen minutter til, og så håper jeg vi kan kose oss med de neste 23 "lukene", med både takknemlighet, misunnelse, krangling og megling !

God adventstid alle sammen, med eller uten kalendergaver! :-)