Hva gjorde vi egentlig når vi hadde selskap før vi fikk barn? For etter å ha feiret 1 års dag i dag, føles det som om barna er gjester, og vi voksne er tilskuere :-) Først å fremst hadde vi nok ikke like mye selskap da når alle i familien var voksne.. Det ble slutt på bursdagsfeiringer ganske tidlig hos oss, og en god middag hjemme og penger fra far var feiringa. Så kom det første barnebarnet i familien, og han ble alene noen år. Familie"samlingene" da dreiet seg for det meste om han, men vi voksne hadde tid til samtaler oss i mellom. Så noen år etter er vi plutselig blitt en hel gjeng med barn. SÅ heldige vi er, som har disse høylytte, matglade, klissete, myke og snille barna <3 Men selskapene, i vårt hus, består nå av en 9 åring, og ti barn under 5 år, så det sier seg jo selv at støynivået er høyt, og det skal mates, vaskes, skiftes bleie på, aktiviseres, roes ned og kles av og på. Men heldigvis er alle prakteksemplarer (så klart!) og vi voksne får snakket litt vi også, om bleiemerker, middagsglass, lekser og kles størrelser, selvfølgelig ;-)

Besteforeldre og de av oss som ikke har egne (små) barn sitter nok å drømmer om helt andre ting, men heldigvis er de engasjerte i barna de også, og håper alle går hjem med en følelse av å ha litt vondt i hode, og å være veldig takknemlig for å være del av en så fin familie <3

Jeg synes vi har det fint! Travelt og bråkete med så mange små barn, men så gøy når vi ser hvor mye glede de har av hverandre! Og det er ingen tvil om at barna knytter båndene mellom alle oss voksne enda sterkere, for nå har vi noe enda mer til felles.

Nå er feiringa over for denne gang, gulvene er vasket fritt for kakesmuler og is - rester, oppvaskmaskinen sviver for andre gang og beina er plassert i vannrett - stilling :-) Og vi er glad for enda en fin dag med små og store!

Takk for at vi er en del av dere <3