Jeg lærte ganske tidlig å lese(tror jeg) og likte godt å lese når bøkene inneholdt tekst OG bilder. Men etter hvert som bildene forsvant, og det kun var tekst, mistet jeg helt interessen, og de eneste bøkene jeg leste var lærebøker, og jeg leste kun samme tekst en gang, det fikk holde! Og når vi skulle ha bokanmeldelse på skolen, leste jeg ca. tredje hver side, og teksten bak på boka(så lite interessert er jeg at jeg vet ikke hva det heter en gang..) og skrev anmeldelse ut fra det. (Håper ikke de gamle lærerne mine leser bloggen min, hehe).
Men det er heldigvis en opptur i denne mimringen.. for nå, nå må jeg jo lese litt bøker, på jobb og hjemme for barna. De inneholder jo masse bilder, så det hjelper jo! Men Ylva blir utholmodig, for jeg gjesper mellom hver linje :-)
Men i tillegg til barnebøker har jeg faktisk lest en del voksenbøker de siste månedene. Riktignok ikke de tykkeste eller de med minst skrift, men det er voksenbøker! Og nå leser jeg Idas dans, og den er så fengende. kansje ikke rette ordet å bruke om ei bok som handler om en jente som har kreft. Men måten den er skrevet på fenger meg, og måten noen kan få en bok om kreft til å være så ærlig, trist og glad, fasinerer meg. Nå er det sånn at jeg velger lesing foran alt annet jeg burde gjøre. Og tro meg når jeg sier at det ikke er en enste person som kjenner meg som noen gang hadde sett den komme.. Så til dere jeg har både ledd av og syns synd på, fordi dere er så usosiale og kjedelige at dere må lese bøker - nå er jeg med i gjengen ;-) Og kansje det ikke kan kalles sosialt, men kjedelig er det langt i fra, påfyll av alle følelser og mange nye inntrykk.